Én av de store privilegiene med å ha en jobb hvor du møter mennesker hver dag i alle forskjellige livssituasjoner er at du blir veldig bevisst på betydningen av helse i et større, psykososialt perspektiv.
Vi alle har drømmer og ambisjoner. Ting vi ønsker å gjøre. Steder vi vil utforske eller mennesker vi vil møte. Felles for de fleste av oss er at disse tankene gjøres med et utgangspunkt i at helsen er god. At knærne vil bære oss opp fjellet. At skuldrene vil tåle vekten av ryggsekken. At hoftene ikke skriker av smerte i hver telemarksving. At ryggen kan bøyes og strekkes som den største selvfølgelighet.
Dersom man plutselig skulle være ute for en ulykke, havne på sykehus eller komme i en situasjon hvor en del av disse drømmene ikke lar seg oppfylle, så virker plutselig svært mye meningsløst. Mange av de materialistiske ‘godene’ virker plutselig smålig, overfladisk og unødvendig.
Ingen vet hva som venter rundt neste sving. Det beste man kan gjøre er å FORBEREDE seg på den svingen. Invester i egen helse, enten dette er fysisk eller psykisk. Og ikke vent altfor lenge. Livets sirkel viser ingen nåde.
Lev i dag.
