Det er en ting jeg har fundert en del på i det siste. I dagens superraske verden er det få ting som vedvarer. Instagram, Snapchat, Twitter og Facebook. En gjennomsnittlig tweet lever i 20 sekunder før den forsvinner i cyberspace. Et bilde fra Snapchat forsvinner etter 6 sekunder. Vi er selektive med hva som får lov å sette seg på netthinnen. Hvordan er det vi bestemmer hva som brenner seg fast og er med oss videre? Hva er det som former oss?
Terskelen for å bygge seg et tilsynelatende feilfritt ytre er lav. Få av oss deler bildene vi er misfornøyde med. Kim Kardashian har uttalt at hun kan ta 200 bilder av den samme poseringen før hun publiserer det vi ender opp med å se – og beundre.
(Og på samme tid lurer vi på hvorfor unge folk har dårlig selvbilde?!).
Men hvordan henger dette sammen med ’styggen på ryggen’? Eller kneet? Skulderen?
Myriaden av studier som viser at vi stort sett alle går rundt med ’funn’ i kroppen gjør at vi må diskutere hva disse faktisk betyr. Både for oss som mennesker og ikke minst som pasienter. Videre må man være ærlige på den billeddiagnostiske elefanten i rommet; at de som vurderer bildene ikke nødvendigvis er enige seg i mellom.
Så hva betyr vår kulturelle kontekst for hvordan pasienter oppfatter MR bildene av kroppen? De fleste opplever nok rimelig god kontroll på hvordan de ytre faktorene fremstår. Vår selvbestemmelse over egne MR bilder som er ’bak fasaden’ er vesentlig mindre. I forskningen forvitrer skillelinjen mellom fysisk og psykisk og som faggrupper har den psykososiale bølgen skylt innover oss med en mengde studier som forandrer fundamentet i faget.
Er vi bevisste nok i formidlingen av denne kunnskapen mellom ’funn’ og symptomer?
Personlig opplever jeg det som kjempevanskelig, da man opplever at man snakker etablerte sannheter midt i mot, og man står samtidig i direkte kontrast med øvrige beskjeder fra kolleger både innenfor og utenfor profesjonen. Men et interessant aspekt for ’Insta-Generasjonen’ er hvorvidt synet på kroppen som er under kontinuerlig press/stress fra retusjerte plakater og perfekte kropper også former synet på egen helse.
Aktuelle referanser:
1. Nakashima, H., et al.: Abnormal Findings on Magnetic Resonance Images of the Cervical Spines in 1,211 Asymptomatic Subjects. Spine (Phila Pa 1976), 2015.
2. Schwartzberg, R., et al.: High Prevalence of Superior Labral Tears Diagnosed by MRI in Middle-Aged Patients With Asymptomatic Shoulders. Orthop J Sports Med, 2016. 4(1): p. 2325967115623212.
3. Brinjikji, W., et al.: Systematic Literature Review of Imaging Features of Spinal Degeneration in Asymptomatic Populations. AJNR Am J Neuroradiol, 2014.
4. Register, B., et al.: Prevalence of abnormal hip findings in asymptomatic participants: a prospective, blinded study. Am J Sports Med, 2012. 40(12): p. 2720-4.
5. Beattie, K.A., et al.: Abnormalities identified in the knees of asymptomatic volunteers using peripheral magnetic resonance imaging. Osteoarthritis Cartilage, 2005. 13(3): p. 181-6.
6. Herzog, R., et al.: Variability in diagnostic error rates of 10 MRI centers performing lumbar spine MRI examinations on the same patient within a 3-week period. Spine J, 2016.
LAST NED INFOGRAFIKK (Norsk versjon):
LAST NED INFOGRAFIKK (Engelsk versjon):